(ill. Tina L. Moum) 

Har hatt det SÅ fint i påska, ja..
Jo da. Huset fullt. Egne barn og andres barn. Slektningers barn og andre veifarende.

Alle er SÅ velkommen. Smilet og velviljen klistres på i god tid. En må jo det. Skoleunger har jo allerede hatt påskeferie ei uke, når påska begynner for voksne arbeidsfolk. Besøket ankommer selvfølgelig med skolefri.
De små står opp i otta til barnesendinger på tv. Der bor de hele dagene. Tenåringenes mobiler kvitrer og durer, avtaler spikres. Så skal de kjøres. Hit og dit,frem og tilbake,gang på gang.Propellen de nå har fått i rompa, burde kunne brukes som eget fremkomstmiddel.
Lån av hytte med kompiser er om å gjøre. Hytta er tingen. Det er jo påske.
Ungdommer med propell til tross-til hytta må de kjøres med snøskuter. Det er klart.
Så trur en sliten far det blir fri for kjøring, et par dager.
Mor og barna påskepynter hus. De minste maser på påskeegg. Påska har jo vart såå leenge. Å nei du, de må vente til torsdag. Skjønt det er fristende, pausene i tv tittinga inneholder mer og mer krangel og slossing.
Ute snør det.Og snør.Mor hadde gledd seg til vår og fine turer langs sjøkanten. Kansje en båttur over fjorden til pubben. Sitte på kaikanten i sola. Den gang ei. Plutselig får vi hele vinteren på en gang.
Og far må brøyte.
Hjemme venter tenåringene. De føk med propell hjem igjen neste dag. Nye forsyninger trengtes. Men propellen er ute av drift for retur. Snøskuter er best. Etter timer med forhandlinger, labber de av sted. Surmuling er godt drivstoff.
De voksne begynner allerede å bli lei av påska. Før den har begynt.
Innen feriedagene for de voksnes del opprinner, er ungdommene lei av hytteliv. Nå er det data,n og rommet som gjelder. Og fest på lokalet. Uti huttaheiti. Må kjøres.
De yngre frydes over snø. Ut og inn. Våte klær overalt.
Men så endelig er det FRI.
Ut på tur! Pakking og lasting, ski og akebrett, appelsiner og kvikklunsj,pølser i metervis.Kjøre til fjells, finne en fin plass, lage løyper,på med ski, tenne bål-nå skal vi jammen endelig kose oss!
Tenåringer er sultne støtt. Må pakke frem pølsene snarest. Etterpå blir det kjedelig.
De voksne fordeler tid så godt de kan. Minstemann faller og faller, gråter og gråter. Vil ikke gå på ski. Får ikke til. Blir rasende over velment hjelp fra mor. Far prøver å aktivere tenåringer som kjeder seg til døde.
 Tilslutt forsvinner de med akebrett bak en høyde. Borte ble de.
Ah, roen senker seg, de voksne vender ansiktet mot sola og kjenner forsiktig borti ferien. Kaffe med tilbehør, jo da, det går an.
Andre påskefarende kommer forbi, det hilses og sludres. Sola skinner.
En fin tur. Godt å komme hjem. Våte klær, slitne unger.
Slitne voksne, men dette var bare første dagen. Kan ikke gi oss nå! Ny tur neste dag, må nytte finværsdagene.
Tenåringene får fri. Godt å være uten. Bare de yngste englebarna som er så glade i uteliv er med.
Men det er de plutselig ferdig med. Mas om hjemtur starter før bålet er tent. Krangling og hyling. Ingenting nytter. De voksne tviholder ut så lenge som mulig. Tvangskos. Planer om hyttetur med hele armeen, blir sporenstreks avblåst. Store og små på få kvadrat, ingen tv eller mobildekning. Hujedameg.
Alle som en, utslitt av ferien før den har begynt.
Neste påske blir det emigrasjon. Kun for voksne.
Barn og ungdom blir nemlig sendt med god tur til slekt og venner.