|
Hilde og musikerne trollbandt publikum |
|
|
|
|
Skrevet av Jorun Jonassen
|
|
Wednesday 07. May 2008 |
En fullsatt kirke fikk nyte musiseringen til Hilde Nordbakken med følge. Og det var så menn litt av et følge der håndplukkede menn leverte fra første tone. Sondre Meisfjord trakterte bass og gitar, Simon Kongshaug fra Averøya sto for perkusjon, slagverk og bass. Torjus Vierli fra Grimstad akkompagnerte på keyboard og trekkspill. Alle sammen var musikere som Hilde hadde samarbeidet med i en årrekke, og grunnen til det skjønte vi ettersom kvelden skred frem.
– Det er så koselig å være på Smøla, og det er så rørende for meg. Jeg setter utrolig stor pris på at det er kommet så mange hit i kveld, og at det er så mye kjentfolk, sa Hilde. Hun syntes også det var fint at folk kom, sjøl om hun denne gangen ikke hadde med seg 50 musikere.
Handlet om hverdagsmennesker
Kveldens repertoar handlet om henne selv og andre hverdagsmennesker – om tro og tvil, viktigheten av familien og kjærligheten. De viktigste verdiene i livet for henne, og for mange andre.
Mange av låtene hadde hun selv skrevet tekst og musikk til. Andre sanger var hentet fra hennes oppvekst, barndom og ungdom fra bedehusmiljøet på Smøla. Et miljø og en bakgrunn hun var glad og takknemlig for, at hun hadde fått med seg. Det var heller ingen tilfeldighet at konserten ble holdt nettopp i Hopen kirke, derfra hadde hun veldig mange gode minner. Åpningsmelodien hadde hun selv skrevet. ”Let me be yours” – en kjærlighetssang. – Neste sang har så sterk tekst at jeg nesten ikke våger å synge den, sa Hilde. Det var den meget stemningsfulle ”O Jesus du som fyller alt i alle” av Åge Samuelsen.
Dette med å ha en tro, er veldig vanskelig mener Hilde: – Tro for meg, består like mye av det å tvile, sa Hilde før hun sang neste låt ”Jeg skulle så gjerne våge tro”. Kampen mellom tro og tvil ble fremhevet gjennom et spennende arrangement der ikke minst perkusjonen tydeliggjorde dramaturgi og dynamikk.
|
