|
– Livet er ingen selvfølge |
|
|
|
|
Skrevet av Anne Vik
|
|
Wednesday 10. September 2008 |
MINNES SØNNEN: Ingunn Sjømælling mistet sønn Kai Ove av alkolforgiftning for ti år siden på fredag.– Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Kai Ove, sier Sjømælling. Sønnen hennes ble 20 år.
AURE: fredag er det ti år siden sønnen til Ingunn Sjømælling døde av alkoholforgifting. – Det er ingen selvfølge at en får leve til en blir gammel, sier Sjømælling.
Lørdag for ti år siden fikk Sjømælling en telefon klokken syv om morgenen hjemme i Verdal. Datteren ringte for å fortelle at sønnen Kai Ove var død. Den 12. september sovnet kai Ove inn i en varebil utenfor et festlokale i Gudbrandsdalen. Sammen med kameratene hadde Kai Ove fått tak i smuglersprit, og de konkurrerte om hvem som kunne drikke mest på kortest mulig tid. De andre kameratene klarte seg, men Kai Ove sovnet inn. Han hadde 3,8 promille alkohol i blodet. Ingunn Sjømælling ønsker å advare mot uvettig bruk av alkohol. Hun unner ingen å måtte oppleve å miste et barn. tidligere hadde hun vært rammet av flere tragiske dødsfall innen familien. Datteren mistet samme året tvillingene hun bar på, knapt to uker før termin. Minnene om den tøffe tiden sitter hos Ingunn Sjømælling. En mor mistet sin sønn, to søstere mistet en bror, og to små jenter mistet sin far.
– Uvirkelig
– Da telefonen ringte ute i gangen klokken syv om morgenen, ble jeg liggende som forsteinet i senga mi. Klarte ikke å stå opp for å svare. Deretter begynte det å kime i mobilen. Det var min eldste datter som fortalte at Kai Ove var død. Trodde hun løy til meg, ble sint og slengte på røret. Kom meg opp av senga og løp over til naboen i bare morgenkåpe. Han ringte lensmannskontoret og jeg husker at da jeg så uttrykket i ansiktet hans, forstod jeg at det var sant. Kai Ove var død, sier Sjømælling stille. Hun skjenker i kaffe, tenner en røyk, og minnes en kaotisk dag. – Jeg var alene den dagen. Enkelte i familien var på jakt, og noen var på fisketur. Ikke bare enkelt å få tak i alle. Både prest og kriseteam fra Levanger kom i løpet av dagen, forteller Sjømælling.
Reisen til Gudbrandsdalen
Dagen etter reiste Ingunn Sjømælling til Gudbrandsdalen. – Jeg var i sjokk. Jeg og mine to døtre kjørte den 42 mil lange turen uten å si et ord. Jeg gråt hele turen. I Otta skulle vi møte de andre ungdommene som hadde vært sammen med Kai Ove den natten. Tror de grudde seg for å treffe meg, trodde at jeg ville klandre dem for det som hadde hendt. Det har jeg aldri gjort, sier Sjømælling. Hun forteller at Kai Ove ble sendt til obduksjon i Lillehammer. Jeg fikk beskjed om dødsfallet ble klassifisert som mystisk, forteller Sjømælling. Hun forteller om den tøffe opplevelsen å se sin døde sønn. – Torsdag var vi ved Kapellet ved Sel sykehjem. jeg stod ute, klarte ikke å gå inn. Helt til en sykesøster kom ut å hentet meg. Jeg nærmet meg kisten sakte, underveis måtte jeg sette meg ned. da jeg kom frem til han, utbrøt jeg: – Hva helvete gjør du der ?. Etter hvert begynte jeg forsiktig å ta på han. Jeg ble sittende ved kisten to timer, forteller Sjømælling. Hun ser utover mot fjorden. Stille en stund. – Jeg tok farvel med Kai Olav den kvelden i kapellet. Klippet håret hans, han måtte jo være fin, forteller Sjølmælling.
|
Alle artikler 
