FOTO: Ronja R. Knudtsen.
Han er født i 1944 på Smøla, men flyttet derfra allerede som 5-åring. Båndene til Smøla har imidlertid vært sterke og viktige.
– Jeg var veldig mye på Smøla som barn. Og jeg hadde - og har - mye slekt der, forteller Ingar. Referanser til Smøla dukker da også opp sporadisk i bøkene hans. I trilogien "Natt uten navn", "Ansiktet mot sola" og "I flaggets fold" lar han en av gjennomgangsfigurene, Rosa, være smølværing. I hans siste bok, "Ensomheten er en sang" dukker Martinus Skaget fra Steinsøyneset på Smøla, opp. Siden hans debut i 1975 har Ingar skrevet seks novellesamlinger, fem barne- og ungdomsbøker og atten romaner. Sjangermessig spenner han fra realisme sciense fiction. Det er med andre ord en forfatter med store sjangermessige sprang vi har med å gjøre.

Egen sjanger
– Jeg har på mange måter kranglet meg til en egen sjanger, ler Ingar. Han er ikke så opptatt av sjangerplasseringer når det gjelder sitt eget forfatterskap.
– Jeg er først og fremst en anti-autoritær og feministisk forfatter, slår han fast. Han har valgt å legge et feministisk perspektiv til grunn for flere av sine bøker fordi, som han sier, han ønsker å la de uten stemme komme til orde.
– Som en grunnleggende holdning ønsker jeg at vi skal ha et samfunn der alle mennesker gis størst mulig spillerom, der alle skal få mulighetene til å leve ut styrken sin, helt uavhengig av slike sperrer som kjønn kan representere, slår Ingar Knudtsen fast. Det mest kjente verket hans, Amasone- serien, handler om et kvinnesamfunn i Kaukasus med blant annet kvinnelige krigere.
– Da serien kom ut fikk jeg faktisk trusler fra menn, og ble kalt kjønnsfacist. Senere har det jo vist seg at det faktisk kan ha eksistert et slikt samfunn i dette området, i senere tid er det avdekket graver med væpnede kvinner i Kaukasus, ler Ingar. Gjennom amasone-serien har han ønsket å gi kvinner som levde for tre tusen år siden, taletid. Han måtte drive en omfattende research i forbindelse med bøkene, og ikke minst, han måtte sette seg selv på sidelinja.
– Jeg måtte legge til side eget tankegods da jeg skrev om amasonene. Bøkene skal speile deres mytologi, deres tro og deres virkelighetsoppfatning. Jeg måtte bli, både i disse bøkene og mange av de andre bøkene jeg har skrevet, personenes talerør. Jeg må gi dem den plassen de trenger. Jeg har for eksempel skrevet om en nazist, det har jeg ikke kunnet gjøre på en troverdig måte hvis jeg som forfatter sto i veien for hovedpersonen. For forfatter er det viktig å velge en vinkling på bøkene sine, og være trofast mot den, sier Ingar.