– For dårlig tilrettelagt

SMØLA: Han er tredje generasjons hvalfanger. Men Lars Erik Hopmark mener hvalfangstnæringen møter dårlig tilrettelegging fra myndighetens side.

I likhet med de fleste aktørene i hvalfangstnæringen har Lars Erik Hopmark og rederiet Hopmark ANS hvalfangst som bigesjeft til ordinær tråling. Rederiet har eget mottak for hvalkjøttet, i likhet med Kato AS på Sunnmøre. Sammen er de to Møreselskapene de eneste som driver med fangst og omsetning av hvalkjøtt sør for Lofoten. Lar Erik Hopark mener myndighetene kunne gjort mye for å tilrettelegge bedre for den lille næringen.
– Hvalfangsten skulle vært organisert på en annen måte. Blant annet skulle det vært gjort mer på mottaks- og omsetningssiden. Slik næringen er organisert i dag er det for mange og for små aktører. Mottakssystemet burde vært lagt opp mer slik som annet fiskemottaksapparat er. Det ville næringen ha tjent på, sier Lars Erik Hopmark.  I april legger han og ”Fiskebank” ut på hvaltokt. I 2008 tok hvalfangstskøyta 46 hval i perioden fra april og frem til september.  Med eget mottak har rederiet økt lønnsomheten for fangsten. Mottaket ligger lokalisert sammen med Atlantic Dawn Seafood, og har et godt samarbeidmed fiskeribedriften.
– Når det er sesong for hval er det rolig på fiskemottaket. Dermed er det enkelt for oss å låne arbeidskraft derfra. Hvalkjøttet selges på eget mottak og til grossister rundt om i landet. Det er viktig at kjøttet omsettes raskt, derfor er det bra at vi har et godt samarbeidsforhold med nabobedriften, sier Lars Erik Hopmark. Når det gjelder det svake rekrutteringen til hvalfangstyrket mener også Lars Erik Hopmark at myndighetene må ta sin del av skylden.
– Myndighetene følger ikke opp sjøpattedyrmeldingen og de vitenskapelige rådene som gis i forhold til hvalfangsten. Vi driver ei næring det ikke legges tilrette for. Dermed forsvinner folk. Og det blir vanskelig å rekruttere, slår Lars Erik Hopmark fast.