FANGET PUBLIKUM: OperaNordpå består av sopranen Åse Krystad, Sveinar Aase på klaver og tenoren John Kristian Karlsen. Gruppa fikk publikum med på handlingen fra første strofe og ble belønnet med latter, jubel og trampeklapp fra sitt unge publikum.

Flørt og fanteri i Smølahallen

SMØLA: Trampeklapp og jubel fortalte at gruppa OperaNordpå hadde kjempesuksess da de torsdag gjestet Smøla med operaen "Flørt og fanteri".

Odd Thore Erichsrud
Alle elever på barnetrinnet i kommune og brukerne av Nordsia Aktivitetssenter var invitert til operaforestillingen. For de aller fleste var nok dette deres første møte med opera. Og for et møte! De som gikk til forestillingen med tanken på at opera er tørt og kjedelig og mest består av hyling, fikk seg nok en ny, kanskje overraskende og positiv opplevelse.
Sopranen Åse Krystad, tenoren John Kristian Karlsen og Sveinar Aase på klaver framførte nemlig en historie, for opera er historiefortelling, som er bundet sammen av en rekke kjente arier og duetter fra operalitteraturen. Her var både Papageno, barneeren i Sevilla og andre kjente figurer mikset flott sammen til en meget flott presentasjon av de meste og beste opera, operetter og musikaler kan by på. Repertoaret har de hentet fra Rossini, Verdi og andre kjente komponister av opera.
Det kom nok overraskende på det unge publikummet at i stedet for en være tørr og kjedelig forestilling, serverte gruppa på"scenen" en tett og nær, personlig og humoristisk halvtime. Og ikke minst fikk de høre vakker sang og musikk de sjelden hører på Smøla. Men så har da også gruppa framført denne operaen hvert år i mange forestillinger årlig for Rikskonsertene, helt siden 2001. Og ekstra heldige var elevene på Smøla, for dette er siste uken forestillingen framføres.
Gruppa fra Lofoten spilte stort på humor i både sang og skuspill og lykkes fortreffelig. Og erfarne som de er fikk de publikum til å leve med handlingen fra første strofe. Barna var helt oppslukte i handlingen og lo så de rista. Særlig når en lærer ble trukket med på scenen kom latter- og klappsalevene spontant. Så en kan sannelig si det var en inkluderende forestilling. Gruppa brukte enkle rekvisitter, men hele hallen som scene. Publikum var dermed med midt i handlingen og selv med i en energisk og levende opera.
Begeistringen var stor hos elever vi snakket med etter forestillingen – og de ønsker mer enn gjerne besøk av operagrupper i framtida.