Innlegg: 

Ørnedød og prostitusjon

– Svar til Motvindaksjonen ved Magne Lillehaug og Olav Inge Edvardsen

VG Helg har lørdag 21. november et oppslag over fem sider om Smøla vindpark under tittelen ”Ørnen truer vindmøllene”. Vi er etter hvert blitt vant til oppslag som dette. Det som imidlertid er nytt, og som virkelig forbauser meg, er at to av Motvindaksjonens gamle sverdslagere, Magne Lillehaug og Olav Inge Edvardsen igjen kommer fram i vindkraftdebatten. ”Simpel prostitusjon. Vi solgte oss for billig” er eieren av Smøla Havfiskesenter, Magne Lillehaugs ”saklige” utsagn, som nok vil bli stående i folks bevissthet i lang tid framover. Slik uttaler en av Smølas næringsaktører seg om en historisk storstilt næringsetablering i Smøla kommune!
I artikkelen støtter altså de to helhjertet opp under Norsk Ornitologisk Forening og andre krefter som kjemper for at enda større områder av Smølas arealer skal legges brakk og vernes mot næringsetablering.  De ser glatt bort fra det som ble resultatet av verneplan Smøla – der totalt 270 km2 sjø- og landareal er vernet. Dette er stikk i strid med det kommunen og næringslivet har kjempet for - der lokale hovedkrav i forbindelse med verneplana har vært reduksjon av vernearealene og minske bruksrestriksjonene, slik at vernet kan bli forenelig med en bærekraftig og framtidsretta næringsutvikling for Smøla.
For Smøla kommune har vindkraftutbygginga aldri dreid seg om å selge seg, men tvert i mot om å skape arbeidsplasser og verdier i en kommune som heldigvis etter hvert har framstått som en stadig mer offensiv og livskraftig kommune. Som distriktskommune er det ikke alltid enkelt å få til vekst. Kommunen har derfor aldri lagt seg bakpå, men hatt en offensiv holdning der vi i tett samarbeid med næringslivet i en årrekke har gjort et målrettet arbeid for å snu en negativ trend. Dette har vindkraftutbygginga gitt oss muligheten til. Og det tror jeg vi trygt kan si at disse to offensive og dyktige næringsdrivende også har nytt godt av! De to velger altså å se bort fra de mange arbeidsplassene som er skapt som en direkte følge av vindkraftutbygginga i Smøla. Men det føyer seg godt inn i den kampanjen Motvindaksjonen kjørte før Smøla vindpark ble en realitet.
Hadde vi fulgt Motvindaksjonens råd, hadde vi sagt nei til Smøla vindpark og dermed også nei til eiendomsskatt i størrelsesorden 7 millioner kroner pr år, hvorav 5,5 mill. kommer fra vindparken, samt ei engangsutbetaling på nærmere 10 mill.kr. Til sammen over 20 kompetansearbeidsplasser direkte knyttet til vindparken - fordelt på 14 faste i Statkraft/Siemens, 3-4 på vedlikeholdsoppdrag og 4 faste i NEAS som trafo- og netteier. I tillegg avledet næringsetableringer som følge av denne. Økt aktivitet og trafikk har gitt grunnlag for mange nyetableringer og styrking av eksisterende reiselivsbedrifter rundt hele øya. En enorm vekst i reiselivsnæringa fra 50 senger (rundt år 2000) til over 600 senger i dag!
Det er skapt en trafikkvekst som ikke minst handels- og servicenæringene våre er totalt avhengige av, noe som bør være svært godt kjent for næringslivsaktører som Lillehaug og Edvardsen.
Med betydelige deler av ”ordførerens millionregnestykke” (latterliggjort av Motvindaksjonen under vindparkplanlegginga) avsatt til strategisk næringssatsing, har dette gitt seg utslag i kommunale tilskudd i form av infrastruktur-, markeds- og utviklingstiltak som har medvirket til den nyskaping og optimisme som vi nå heldigvis opplever. At denne kommunale satsinga i samhandling med næringslivet har gitt resultater, er et moment som Lillehaug og Edvardsen selvfølgelig ”glemmer” å fortelle om i sine memoarbeskrivelser av Motvindaksjonen.
Jeg vil også nevne at i kjølvannet av dette ble Smøla næringsforening reetablert i 2004, og med sine 45 medlemsbedrifter, har dette skapt sterke og viktige samhandlingsarenaer for næringsaktørene våre.
Det er også dristig – om enn ikke overraskende – at de to herrer med sine antydninger i VG-artikkelen fortsatt tør å hevde at de hadde rett i sine påstander fra utbyggingsperioden av vindparken. Jeg tror derfor det er nødvendig å ta noen eksempler på hva som ble servert av uriktige påstander fra Motvindaksjonen under vindkraftetableringa, så kan andre se hva som ble realiteten:
Arbeidsplasser:
I april 2000 hevder Motvindaksjonen i TK at det kun ”kan bli snakk om 1 – 2 årsverk i kommunen.” – mens de i november året før i NV-nytt er litt mer rause, og strekker seg til ”høyst 2-3 faste arbeidsplasser”. Når vi i dag kjenner realitetene, kunne det kanskje ha vært en ide å gå litt stillere i dørene? Det er også verdt å merke seg at Smøla vindpark i dag er sentrum i Statkrafts store vindkraftsatsing flere steder i verden, og at de dyktige ansatte på Smøla blir brukt rundt om på hele kloden! Det er derfor utrolig arrogant mot disse ansatte å snakke om at ordføreren ”var et lett bytte da daværende olje- og energiminister Marit Arnstad kastet ut et agn.”
I disse dager vedtar Møre og Romsdal fylke at de årlig vil gå inn med rundt 700 000 kroner til et Nasjonalt kompetansesenter for vindkraft på Smøla. Andre bidragsytere er for uten kommunen, NEAS og Statkraft. Daglig leder vil bli rekruttert med det første. Med dette senteret vil Smøla bli en enda mer sentral aktør i vindkraft-Norge, og formidlingssentret vil kunne bli en skikkelig trafikkskaper for Smøla.Alt dette står i grell kontrast til framtidsvisjonen til Motvindaksjonen: ”Det blir naivt å regne med at kompetanseoppbygginga skal organiseres i vindmølleskaftene på Smøla”, het det i Tidens Krav i april i 2000. Så naiv har vi altså vært at vi har trodd at det er mulig å satse offensivt også fra Smøla!
Reiseliv:
I TK i november 1999 advarer Magne Lillehaug mot ei rasering av reiselivet, og snakker i sin kjente stil om ei ”avfolket øy”. ”Det enorme Europeiske marked av turister skyr vindmøller” var mantraet den gang. Lillehaug snakket også foraktelig om at ”Smøla (ville bli) et ferieparadis kun for byråkrater (reisende) eller selgere.”
Jeg håper at både byråkrater og reisende som har besøkt Smøla Havfiskesenter er tatt vel imot og behandlet på en anstendig måte. I alle fall er jeg sikker på at de har gjort opp for seg! Smøla vindpark har bortimot 1000 organiserte besøkende i parken hvert år, og Smøla kommune har lagt seg i selene for å framstå som en god vert, slik at vi fortsatt får mange besøk i kommunen – med økende ringvirkninger for et offensivt næringsliv.
Inntekter:
Motvindaksjonen tillot seg i mange omganger å latterliggjøre kommunens beregninger på en inntektsskatt på rundt 5 mill. kr. ”Er det ikke mer korrekt å konkludere med at det sannsynligvis vil bli små inntekter til Smøla kommune gjennom eiendomsskatt på verdens største vindkraftanlegg?” Het det fra ”optimistene” i Motvindaksjonen i desember 1999. I dag mottar altså Smøla 5,5 mill. kr. i eiendomsskatt fra vindparken – hvert år! I tillegg en engangsutbetaling på ca. 10 mill.kr fra Statkraft, samt at selskapet også har gått inn med 5 millioner til Gurisentret og med betydelig støtte til lokale lag og foreninger. For Lillehaug er dette ”simpel prostitusjon”. For oss verdifulle midler som vi bruker til å utvikle Smøla med!

Dette var bare noen eksempler på ”verneverdige” uttalelser og utspill fra Motvindaksjonen…
Kommunen har altså de senere årene i et tett samarbeid med næringsliv og frivillige krefter valgt å satse offensivt på kultur, næringsaktivitet, samt å utnytte de mange muligheter som ”Vindkraftkommunen Smøla” kan gi oss. Smøla er i denne sammenheng satt på kartet som en av de fremste reiselivskommunene i regionen. Dernest har vi gjennom lengre tid jobba målbevisst med å realisere gode aktivitets- og trafikkskapere som skal gjøre oss enda mer attraktive som reisemål. Som et ledd i denne offensive strategien for at Smøla skal framstå som attraktiv både for fastboende, fritidsbrukere og en enda sterkere turiststrøm, har gjennomføringen av de mange utbyggingsprosjektene våre de siste åra vært avgjørende.
Som ordfører er jeg stolt over alt det positive som foregår i Smøla-samfunnet med virkningene av vindparketableringen som hovedkatalysator, og håper vi alle vil bidra aktivt i fortsettelsen slik at vi i enda større grad kan få oppleve en kommune og et samfunn i framgang. Så får jeg heller leve med at Lillehaug og hans få allierte mener dette er ”simpel prostitusjon”.
Iver Nordseth