Innlegg

Næringsmangel i utkant-Norge

Jeg vil her forsøke å skrive et meget kortfattet innlegg om et fenomen som ikke er så lett å oppdage når en ikke har følt det på kroppen selv.
Pengestrømmen og arbeidsplasser kan sammenlignes med blodomløpet i en kropp. Dersom blodet blir fraværende i en kroppsdel, vil kroppsdelen bli utarmet og etter hvert ubrukelig. Vi har dermed ikke et reelt valg når det gjelder hvor vi egentlig vil bosette oss. De fleste vil bli tvunget til å søke på jobb – som i stadig økende grad er lokalisert til sentrale strøk. Bosetningsmønsteret er i stadig økende grad bestemt av hvor arbeidsplassene befinner seg.
Jeg vil gjerne informere om et fenomen som jeg oppdaget da jeg drev med småfiske fra en liten sjark, i det mest urene farvannet langs Norskekysten. Inflasjonen over flere tiår har akterutseilt primærnæringene, og skapt en varig nedgang i antall ansatte i fiske og jordbruk – som tidligere var grunnlaget for bosettingen i utkant-Norge. Nå må disse arbeidsplassene erstattes av for eksempel high tech-bedrifter og turistnæringa osv.
Jeg mener politikerne på våkne opp og se hvordan befolkningen flytter fra distrikt-Norge og inn til sentrale strøk, spesielt til de store byene. Denne trenden mener jeg ikke kan fortsette lenger, vekren lokalt her i landet, eller globalt. Jeg mener myndighetene må gjøre mer for å tilrettelegge mulighetene for oppstart av miljøvennlige bedrifter i utkantene, og ikke satse kun på sentrale strøk. En må analysere hvilke virkemidler som kan snu flyttestrømmen fra distrikts-Norge, og til sentrale strøk. Dette kan vi bruke høyere utdannede mennesker til, som har høy nok intelligens til å forstå denne problematikken.

Jan Kåre Stensø
Kristiansund