Innlegg:

Vindmøller på Skarsøya

Jeg tenkte egentlig ikke å blande meg inn i avisdebatten om vindkraft, men etter innlegget til Olav Nygård 4/3 ble fristelsen for stor. Vi kunne like godt ha tatt diskusjonen på lørdagskafeen på Vihals. Vi sitter jo tørrskodd der enda, flomålet i dag er jo så vidt under gulvet. Våre etterkommere må kanskje ta på seg langstøvler dersom de vil ta seg en kaffekopp og vaffel der, men det er vel viktigere med en vindmøllefri bærtur i dag.
Hvem som er grådige grunneiere og opportunister vil jeg ikke kommentere, det får Olav Nygård gjøre greie for selv.
Jeg kjenner folk på skarsøya, som ikke er grunneiere, men som er for vindkraft for å berge det globale miljøet, som har plukka like mye bær i utmarka som Olav Nygård, og som vil fortsette med det til tross for vindmøller. Hvem er den største egoisten, er det den som vil fortsette med bærturene, eller er det den som truer med å flytte dersom det blir vindkraftutbygging?
Når det gjelder ungdommene fra Skarsøya (Torset) som hadde et innlegg tidligere, og som Olav Nygård mener vi må legge til rette for, er jeg enig i det. Men hvorfor har de flytta til Trondheim? Er det på grunn av at Trondheim er så flink til å ta vare på naturen? Eller er det kanskje fordi at der er det arbeid å få?
I underskriftskampanjen mot vindmøller var også veier i marka en styggedom (ikke driftsveier i egen mark, selvfølgelig).
Litjbrandsfjellet er med i ”4 fjell”. Veien dit går forbi der jeg bor. Det er forstemmende å se at folk som har skrevet under på lister mot vindmøller og veier kjører sine store 4-hjulstrekkere så langt det går oppover en dårlig skogsvei. Dobbeltmoralen lenge leve!
Ingen var glad da tyskerne etablert seg på Støttepunkt, men i dag er det et populært kulturminne og turmål. Kanskje kan en vindpark også bli det om 100 år. Den som lever får se.

Ulfsnes 2/3-10
Jon Arvid Ulfsnes