Alt dreier seg om politikk

Siden Stortinget vedtok ilandføring av gass på Tjeldbergodden ifebruar 1992, ble det nærmest slått fast at Aure var dømt til evig framgang.Industrieventyret med bygging av metanolfabrikken, ville skape ny industri. Medbruk av naturgass, og ved utnyttelse av temperert kjølevatn. Tida etterfabrikkåpninga 5. juni 1997 har imidlertid vist, at ikke noe blir av seg selv.Ennå må det hardt politisk arbeid til for å få til ny aktivitet på og rundtTjeldbergodden.

Historikken kjenner vi til. Et samarbeid på tvers av kommune- ogfylkesgrenser tok til allerede i 1986. To år senere var samarbeidsavtalenmellom Aure, Hemne og Hitra på plass. Prøvelsene har stått i kø. Aure ogTjeldbergodden har vært mellom barken og veden. Trønderne ville ha gassen tilSkogn, og våre egne i Molde, ville heller ikke støtte fullt og helt opp omAure. Ormen ble lagt til Aukra.

Noe det ikke har vært snakka alt for høyt om er Statoil sinrolle. Aure har på et vis stått med lua i hånda i forhold til store mektigeStatoil. Lokomotivet som skulle redde Aure. Og selvsagt bidrar Statoil.Eiendomsskattepenger fører til at Aure har kunnet hatt det romslig. Selv om myeav pengene kunne vært disponert på en annen måte. Heldigvis ser det nå ut tilat kommuneøkonomien er kommet inn i et riktig spor.

Statoil sitt ansvar overfor Aure bør likevel ikke feies underteppet. Samfunnsmessig har Statoil sin inntreden i auresamfunnet ført mangeendringer med seg. Positive og negative. Både for den vanlige aurgjelding, ogfor næringslivet. En arbeider på Tjeldbergodden er milevis unna hverdagen tilde som har annet arbeid. En som vokser opp i Aure ønsker å ha arbeid påTjeldbergodden hvis de skal bosette seg i hjembygda. Er man inne i”Statoilfamilien”, er det samtidig lettere å få ønsket sitt oppfylt. Statoilmed sin tyngde burde tatt et helt annet samfunnsansvar for Aure, enn hva som erog har vært tilfelle.

Til syvende og sist handler alt om politikk. Nå er det ”Ironman”som skal redde Aure. Et prosjekt som er økonomisk lønnsomt alle andre stederenn i Norge. For å få til dette jernverket, må politikerne på Stortinget snueslitt på. En vanskelig øvelse for lille Aure. Som ennå ligger mellom barken ogveden, eller rettere sagt Møre og Trøndelag. Å gi opp gagner ingen. Aure sineinnbyggere bør fortsatt støtte opp om våre politikere som kjemper en knallhardkamp om å få til jernverk, og få til mer aktivitet på Tjeldbergodden. Påjernverket vil det bli like mange arbeidsplasser som på metanolfabrikken.Kanskje til og med svenske Höganäs utøver mer samfunnsansvar enn hva Statoilhar brydd seg om å gjøre.

At Aure sine politikere bør rette blikket også andre steder enntil Tjeldbergodden, viser historia oss etter februar 1992. Lurt å ha mer enn entanke i hodet samtidig. Statoil på sin side må hjelpe bygda som tok så godtimot dem da de etablerte seg på Nordlandet. Nå er det tid for å gi noe tilbake.Vær med på å dra i samme retning. Sammen med Aure i kampen om å få ”Ironman”vel i havn.