■ Kari Neerland Walseth

Det siste året har brødrene Storvik gjennomført et stort prosjekt. Den gamle brygga er revet, og "Carmona" legger i dag til kai ved en topp moderne brygge på Råket. For 2007 ligger enda flere planer på tegnebrettet. Båten skal bygges om og forlenges. Og planer om ny brygge med matservering og utleie er allerede godkjent i kommunen. Selv om sistnevnte plan ikke er i direkte regi av rederiet, presiserer Nils Magne. Hevet over en hver tvil er det uansett at rederiet nå står støtt, både økonomisk og driftsmessig. Men det har ikke kommet av seg selv. Få har klart seg med så lite, og jobbet så mye, som brødrene Jan Inge og Nils Magne Storvik har.

Ikke nøye på det
Den første båten brødrene var med å kjøpe, var "Hilmar", en 59 fots fiskeskøyte. Prisen de betalte den gang var 430.000 kroner. Mer fikk ikke selgeren, båten var så dårlig, minnes de. Da var Jan Inge 24 år, og broren 20. Dette var i 1978, altså for snart 30 år siden. Den gamle skøyta var lekk og tungdrevet, men brødrene drev fiske hele året allikevel, hengte sengetøy til tørk på dekk når det var oppholdsvær, og fant seg i å bli møkkete av olje nesten hver gang de klatret ombord. – Alltid noe å reparere, ler brødrene i dag. I 1985 ble "Hilmar" byttet ut med "Skulegg", en annen 59 fots fiskeskøyte. Nils Magne gikk i land og utdannet seg til kystskipper, og ble samme året far til rederiets tredje partseier, sønnen Nils Inge. "Skulegg" drev de helt frem til 1993. Året etter kjøpte de "Holmingen", en fiskebåt på 27 meter. Prisen på denne farkosten var 2,2 millioner.

Gammel
Allerede da Jan Inge og Nils Magne kjøpte "Holmingen" var båten gammel. Båten ble bygd i 1941, lak som ei sil og var konstant plaget med motortrøbbel.
– Vi dreiv sjøen ei uke, og så bar det hjem og en uke på verksted for å reparere skadene. Og sånn holdt vi på, slår brødrene lattermildt fast. Og konstaterer at de har klart seg på lite og ingenting disse årene.
– Det har vært nok med varm kaffe og ei seng, så har vi klart oss, sier Nils Magne mens broren nikker enig.

Oppover i motvind
I de årene som har gått fra de kjøpte første båten, har brødrene Storvik opplevd at Smøla har mistet store deler av fiskeriflåten sin. Båter og kvoter var langsomt forsvunnet fra kommunen. Men selv har de aldri vært inne på tanken om å gi opp. De har begge vært genuint interessert i fiskeyrket, og har ikke kunnet tenke seg å drive med noe annet. Men at det har vært tidvis et enormt slit legger de ikke skjul på. Blant annet har familiene deres måtte leve med en samboer, ektemann og far som har kommet og gått omtrent som en løskatt.
– Vi som driver sjøen vet ikke om fritiden vår. Bare for ti år siden drev vi på i ett, forteller de. Men nå har forholdene bedret seg. I 2006 hadde "Carmona" 180 dager i ro ved kai på Råket.
– Vi har det mye bedre nå enn for 20 år siden. Båtene er bedre, og hjelpemidlene for driften ombord har bedret seg, legger Nils Magne til. Men brødrene tror at noe av årsaken til den store utflaggingen innen fiskeriet delvis har å gjøre med at folk er kravstore, spesielt til egen fritid. Dessuten har næringen gått i mange bølgedaler siden de startet. Dårlige inntekter og lange perioden på sjøen har nok gjort at mange har trukket seg ut av yrket, mener de. Selv opplever de at årene med slit nå endelig gir avkastning.

Store investeringer, nye planer
I 1997 kjøpte Storvik ANS tråleren "Carmona". Båten er 85 fot lang, eller drøye 26 meter. Prislappen den gang var 6,3 millioner. Til sammen har 7 mann sitt faste levebrød ombord. For 2007 har båten kvote på torsk (119 tonn), sei (675 tonn) og sild (2300 tonn). "Holmingen"  ble solgt i 1999 og kondemnert i 2001. Tilbakeføring av sildekvoten fra "Holmingen" ble søkt om, og innvilget. Da "Carmona" ble strukturert i 2005 ble de to sildekvotene slått sammen. Så langt i år har mannskapet på "Carmona" fisket 580 tonn av kvoten sin, men lave priser gjør at fortjenesten ikke øker selv om fiskeriet går bra. Men sesongen så langt blir allikevel beskrevet som god. Og godt er det, planene om å bygge om båten er allerede på tegnebrettet.
– Vi har en god kvote på sild på båten, men lastekapasiteten vår er for dårlig. Per i dag er den på 120 tonn. Planene er å forlenge båten slik at lastekapasiteten øker til 180–200 tonn. Da vil vi spare en god del driftsutgifter. I tillegg vil båten bli mer oppdatert. "Carmona" er en god båt, men nye tider krever nye investeringer for å lette driften, og for å gjøre forholdene bedre ombord. For som han sier, man må ta godt vare på mannskapet. Det fanges ikke fisk bare ved hjelp av skipper og skute, man må ha et godt mannskap også. Og det har "Carmona" i dag.
– Men jeg skal ha alt klappet og klart slik at rederiet ikke blir stående med stor gjeld før vi setter i gang, slår Nils Magne fast.

Viktig for nye planer
I 2002 ble plutselig Jan Inge dårlig. Nils Magne måtte ta over driften av båten alene. Men Nils Magne sin sønn, Nils Inge kom ombord for å hjelpe til med driften. Det er faren glad for. Han mener selv at han ikke hadde klart seg uten sønnen, at det ville ha blitt for mye for han alene. Nils Inge er i dag part i rederiet, og har tenkt å ta over driften når faren går i land for godt. Dette er årsaken til at utvidelsesplanene nå er igangsatt. Uten noen å ta over etter seg, ville brødrene ha solgt båten uten noen flere påkostninger. For det er dyrt å drive båt i dag.
– Jeg synes det koster oss 100.000 kroner bare å klappe til kai foran verkstedet, ler Nils Magne. Så langt har Jan Inge og Nils Magne kostet på over 4 millioner i ombygginger på båten, i tillegg 2,5 millioner på nytt kjøleanlegg, over 3 millioner på hjelpemotorer og sidepropeller, og minst 2 millioner på nytt bruk. Listen over kostnader er lang. Den planlagte forlengelsen av båten regner de med vil koste rederiet mellom 6 og 8 millioner. Men de to brødrene er enige: Selge gjør de ikke så lenge de får ting til å gå rundt.
Og hva som egentlig skal til før Jan Inge og Nils Magne Storvik ikke får ting til å gå rundt, kan man bare spekulere i.